Skitur over regulert vann

Hadde egentlig tenkt å holde meg i heimen i dag. Men solskinn og stille fjord ble for fristende for både padling og skitur. Men så er jo skisesongen så mye kortere enn for padling. Dermed ble det skitur i dag også. Gårdagen tilbragte jeg på Herjangsfjellet og mot Maridalen. Det var en blytung tur, jeg valgte å bruke skiene med halvfellene, skulle utvilsomt brukt de vanlige skiene og smurt med grønt. Da ville jeg hatt gli om ikke annet. Det hadde jeg ikke med felleseiene. Så til de grader trått, de 13 kilometrene gikk jeg, omtrent ikke noe gliding. 

Jeg dro til Sirkelvann, et vann som er regulert, og på denne tiden er det svært nedtappet. Det var mye og tykk is som lå langs kantene. Det som imidlertid var merkelig var at det ikke var et eneste ski- eller scooterspor over isen. Det gjorde at jeg lenge sto og vurderte om jeg skulle krysse over isen/vannet, eller gå rundet rundt vannet. Kan jo være at kjentfolk og hytteeierne synes isen er for usikker. Men, så langvarig kulde som vi har hatt så må isen være veldig tykk, og dermed krysset jeg over. Holdt meg unna områder hvor jeg vet at det er elveos. Det gikk bra, ikke en lyd å høre da jeg gikk over.

 Is er lekkert å se gjennom kameralinsa, og den lyste i blått og grønt, avhengig av lys og solskinn.

 På turen opp fra vannet og mot 100-årsbua var det til tider mye og djup snø. Det skrives mye i media om snøskredfare stort sett over alt og over hele landet. Opp gjennom skogen hvor det var nesten flatt merket jeg skare og fokksnø under nysnøen. Flere ganger opplevde jeg at skaren/fokksnøen ga etter under nysnøen, lyden under meg var ikke til å ta feil av, og jeg kjente at hele området sank sammen. Er nok lurt å høre på varslene om snøskredfare.

 100-årsbua. Èn måned siden noen hadde skrevet seg inn. Ryddig og fint inne, men det var kjøligere inne enn ute. Dermed måket jeg meg sitteplass i røstveggen og kunne nyte det som var igjen av solskinn. Halvtimen etter  jeg kom skyet det over, og i tråd med meldinga fra YR kom det snøvær. Var bare å skynde seg over vannet igjen, greit å kunne følge egne skispor i det flate lyset, og jeg visste jo heller ikke hvor mye snøvær det skulle bli. Foretrakk å gå nøyaktig samme løype tilbake, da visste jeg at isen holdt, og at det ikke var råker under snøen

 Det ble ikke så mye snøvær, ganske lett og lite. Ikke problem å se tilbake på stedet jeg om fra på andre siden av vannet.

 Det har vært snøkov for ikke lenge siden, på den ene siden av busker og trær hang snøen fortsatt fast. Fotogent synes jeg, og her er et par bilder gjort om til sort/hvitt.

 Jeg liker denne form for is, det ble mye kryssing frem og tilbake før jeg dro tilbake til bilen. Lyset var imidlertid blasst og svakt. Jeg fikk imidlertid en idè, nå venter jeg bare på de rette forholdene. Men det er flere ting som må klaffe, det gjenstår bare å vente og se.