Trugetur i 15 minusgrader.

Lørdag og strålende vær, klar himmel, bortimot vindstille og en del kuldegrader. Jeg droppa å dra ut med kajakken, lysta til trugetur i Efjord var større enn lysta til å padle. Dessuten var jeg sugen på bålkaffe og pannekaker stekt på bål.  Og slik ble det. Angrer ikke selv om det blei rim på øyenbrynan.   Ble  premiert med å få sett sola for første gang i år. 

Det ble ikke så lang tur, godt og vel 4,3 km, men med pulk på slep. Blei både andpusten og svett. Har ikke allverdens erfaring med truger, kjente at det til tider var litt tungt på skaresnø som ikke bar over alt. Det går an å snuble med truger, det erfarte jeg faktisk.

Vel vel, det ble noen stopp for å fotografere, som vanlig. Her er et lite utvalg.

 Mellom høye fjell varer ikke solskinnet så lenge, men godt å ha den over horisonten igjen, og det blir mer og mer for hver dag som går.

 Rimfrost og sol i motlys fascinerer alltid.

 Månen i front, og sola bak. 

 Ser ut som det kan bli en fargerik solnedgang i dag. Det viste seg å holde stikk.

 Etter å ha trasket litt rundt fant jeg en fin plass hvor det var bålved. Hadde med noen tørre bjørkekubber som ga fin undervarme, og det tok ikke lang tid før jeg hadde flott bål. Kaffen kokt i løpet av kort tid, så var det tid for å steke pannekaker. Og de smakte fortreffelig.

 Smørbukk god og mett i magen, og kan ligge og slappe av i hengekøya med kaffekoppen i nevan. 

 Det var en del kuldegrader, men dette var jeg forberedt på, og hadde med godt med ull til å ta på når jeg skulle være i ro. Litt verre med føttene, hadde kun ett lag med ullsokker på, og det var i minste laget. Men, jeg hadde tatt med "Handvärmare" for å putte i skoen hvis det ble kaldt. Og det gjorde jeg, og dermed fikk jeg varmen tilbake i beina igjen. Genialt å ha med på tur, ikke minst for å putte i sokken når man padler på vinteren. Når jeg blir kaldt under padling så er det beina,  og disse har berga meg mer enn èn gang.

 Etterhvert blei lyset dunkelt, og det er straks tid for å bryte leir og rusle mot bilen.

Fin tur i kulda. Kaffen smakte. Pannekakene smakte de også. Glimt av sola var en nytelse det og. Heldig er jeg som har muligheten til å dyrke dette livet. Ydmyk og takknemlig for det.

Lofoten i vekslende vær

For godt og vel 2 år siden var jeg på en av mine mange turer i Lofoten. Det har blitt mange turer dit opp igjennom årene, og det kommer til å bli enda flere. Jeg "moll-kose" meg når jeg kan rusle rundt med kameraet, kjenne på lukta fra havet, sitte og betrakte bølgene som forandrer strandlinja hele tiden. Og bare nyte øyeblikket og stunda.

På denne turen var det vekslende vær. I det ene øyeblikket kom tunge og mørke skyer med snøbyger, lyset ble dunkelt, i neste klarnet det opp, og fargespillet var en opplevelse. Skyer, fjell og landskap skiftet uttrykk fra minutt til minutt. Rosa, oker, grått og indigo. Uforglemmelig opplevelse.

Jeg har mange bilder jeg gjerne skulle delt. Vanskelig å velge ut, og jeg har prøvd å utelate de vanlige motivene som går igjen og igjen, både hos meg selv og hos andre på forskjellige sosiale medier.

 Fra Ballstad.