søndag 24. juli 2011

En kontrastfylt verden

Av og til slår det meg hvor kontrastfylt vår verden er. Enten det er omgivelsene nært oss, eller fjernt. På den ene siden opplever noen bunnløs sorg og fortvilelse, på den andre siden lever lykkelige mennesker som nyter ferie og fritid, og det høres latter, glede og herlig livsutfoldelse.
Rundt dem som bare kjenner på det vonde pulserer livet videre, i arbeid og fritid. Og etterhvert starter skolene igjen.....Noen rakk aldri frem til ny høst med skole eller arbeid, det står noen plasser som er tomme.

Selv har jeg nettopp vært på en liten ferietur med bil, alt har gått bra. Vi har kunnet nyte noen dager hjemmefra. Da tragedien skjedde i Oslo og Utøya nøt vi sommer, deilig varme, og ferie i Sverige. Uten bekymringer........
Vi fikk høre om tragedien i Oslo da vi var i Boden i nord-Sverige. At vi var i Sverige var egentlig tilfeldig, vi kunne like godt ha vært i Oslo. Vi tok ferieturen litt "på sparket", og vurderte også en tur til Oslo. Hadde vi valgt Oslo ville vi antakelig vært i byen da det smalt. Målet for oss var bare å komme til en by,  være til stede, se og kjenne på livet rundt oss og rusle rundt uten bestemte mål.

Man skal ikke gå rundt og krisemaksimere og tenke på alt som kan eller kunne gått galt. Men det er ikke fritt for at jeg blir ydmyk her jeg sitter. Selv om jeg ikke er direkte berørt over det som har skjedd, så berører det meg allikevel. Mens andre opplever å ha mistet èn eller flere, har opplevd grusomhet, sett gode venner blitt henrettet, så kan jeg, her jeg sitter, fortsette min ferie. I en verden full av kontaster.

4 kommentarer:

  1. Kjempefint Stein -Evert!

    SvarSlett
  2. Flott betraktning. Jeg er ute på jobb og ser og føler att det meste her ute går i langsom kino.
    Det preger alle sterkt
    God ferie videre tross alt

    SvarSlett
  3. Tilfeldigheter, verden og livet består av tilfeldigheter.

    Men det hele Norge er vitne til nå er så tragisk at en mangler ord som dekker denne tragedien. I mitt lille dalføre savner vi ennå en 17 åring, en engasjert flott gutt som var en del av de ytre vennflokken til sønnen i huset her. En føler en brøkdel, en promille bare, av den smerten den mora kjenner på, og bare det lille snevet er helt uutholderlig faktisk.

    Vi bestemmer oss for at `størst av alt er kjæligheten`, også værner vi om det utsagnet på en ennå større og bedre måte enn før. Vi er en erfaring rikere, dog på en meget meget tragisk måte.

    Unasett Stein-Evert du får meg til å le denne morgenen, jeg leser om din lille tur og latteren gjør meg glad faktisk. Verden går videre.

    Første feriedag her i dag, i regntunge Trøndelag, men pytt sann, jeg gir meg ikke over. Fader ikke så kjekt med solkrem, svette og sand heller, så d så :-))

    Forsøk å ha en fin fin dag kjære venn.

    SvarSlett
  4. Vakkert skrevet og fint av de små blå med bøyde hoder. Så mye vakkert i verden, denne kontrastfylte verden.

    SvarSlett