I Gate 1 som vi sier i Narvik, rettere sagt E6 som går rett gjennom Narvik sentrum, sitter denne dama og skuer over trafikken, kjørende som gående. Traust sitter hun der, upåvirkelig og hard, i all slags vær, regn og snø og vind og morrasol og kveldsol, til glede for mange som lar seg fotografere sammen med henn. I tillegg har hun en velsigna evne til å holde kjeft hele tida. Hvis jeg har lyst til å kjøpe meg noe, men egentlig ikke har råd, og spør henne, så er det ikke "nei" i hennes munn. Det er vel også det eneste vi har felles, det å være fåmælt. Ellers er det bare kontraster, hun hard som stål, jeg, myk, unnseelig, taus, godfjottat, myk og rund og, jeg gjør ikke mye vesen av meg, ingen setter seg ved siden av meg for å bli fotografert sammen med meg,.......Ja ja, sånn kan livet være. Fullt av kontraster.
Mollefonken jeg.......? Tja, jeg er vel det. Simpelthet er forklaringen enkel. Jeg skulle fotograferes med dama, og så var det daglig leder si uke å bruke sokkan uten hull.
Andres bidrag til tema "kontraster" finner du på denne linken: